Ringebuslekter


Skriv ut Legg til bokmerke

Navnebruk

Før navneloven kom i 1923 ble alle personer gitt navn etter hvor de bodde og fornavnet til faren.Dette systemet har de fortsatt på Island. Et problem med en slik navngiving er at det lett kan bli forvekslinger når folk flytter rundt. Dette var en av grunnene til at den nye navneloven kom.Tidligere var navnene det slik:

Det betyr at Peder Hansen Bø hadde en far som hette Hans og at han bodde på Bø, men han kunne godt være født på Berg. I dag er etternavnet som regel et familienavn og vi bruker ikke mellomnavnet. Derfor ville den samme personen i dag kunne ha hett Peder Berg .  

Jeg har valgt å bruke stedet der foreldrene bodde da barnet ble døpt som etternavn før 1900. Etter 1900 har jeg stort sett gått over til familienavn og ikke tatt med farsnavnet.  

En skal også være klar over at det fantes skikker for oppkalling av barna, slik at førte sønn kalles opp etter farfar osv. Dette var ikke alltid gjennomført, men det kan brukes som hjelpemiddel hvis en har problemer med å skille mellom for eksempel to kvinner. I de eldste kirkebøkene var ikke engang stedsnavnet med på bruda,  så det kan være vanskelig å identifisere henne. Ut fra navnet på barna kan en få en indikasjon om hva foreldrene hennes kunne hete.  

Besteforeldre

Foreldre

Barn

 

Hans Pettersen

Morten Hansen

Hans Mortensen

1. sønn

Mari Larsdtr

Knut Mortensen

2. sønn

Knut Eriksen

Kari Knutsdtr

Mari Mortensdtr

1. datter

Berte Olsdtr

Berte Mortensdtr

2. datter


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2023.

Redigert av Tor Onshus. | Retningslinjer for personvern.